Soppsanking er en gammel tradisjon som er en hyggelig og sosial aktivitet. Men innimellom gullet gjemmer det seg giftige sopper, og det gjelder å være godt opplest på både sopp og farer. . Derfor er det viktig å være godt forberedt, spesielt hvis du har med barn på tur. Her får du en oversikt over de farligste soppene i Norge, og tips til hvordan du sanker trygt.
Dette er en ufravikelig grunnregel. Mange sopper likner på hverandre, og forveksling er den vanligste årsaken til forgiftning. Noen giftige sopper er dødelige selv i små mengder.
For eksempel kan enkelte giftige sopper ligne på både trakterkantarellen og steinsoppen i tidlig vekst. Bruk derfor alltid soppbok, app eller ta turen innom en godkjent soppkontroll. Det finnes totalt 60 sopparter i Norge som regnes som giftige i varierende grad fra begge ender i skalaen, fra lettere mage- tarmbesvær til død.
Skivesoppen er den gruppen med flest giftig og dødelig sopp. Skivesoppen har – som navnet beskriver – skiver på undersiden av hatten. Det er verdt å merke seg at skivene kan være skjult når soppen er ung.
Rørsopp er svampeaktig under hatten. I denne gruppen er ingen av soppene veldig giftige, men kan gi oppkast og diaré uten kraftig varmebehandling.
Meget giftig – kan være dødelig selv i små mengder.
Hvit fluesopp er helt hvit i hatt, stilk, skiver og soppkjøtt. Den er vanlig å finne i skogen og kan lett forveksles med andre hvite skivesopper som sjampinjong.
Grønn fluesopp har også hvit stilk og skiver, men hatten er grønnlig, gul eller brun. Et typisk kjennetegn er en ring som sitter på stilken, men denne kan falle av. De kan også kjennes igjen på en utposing nederst på stilken.
Fare: Inneholder sterke cellegifter. Selv små mengder kan gi livstruende leverskade etter 2–3 dager.
Symptomer kommer ofte etter 6 timer:
Magesmerter, oppkast og vannaktig diaré.
Meget giftig – kan forveksles med matsopp.
Flatklokkehatten er en skivesopp med gulbrun hatt og skiver, og en stilk som varierer mellom grå og brun. En vanlig sopp som ofte vokser i klynger på stubber eller bark. Flatklokkehatten kan ofte forveksles med den spiselige stubbeskjellsoppen både i utseende og måten /området den vokser på.
Fare: Inneholder sterke cellegifter. Selv små mengder kan gi livstruende leverskade etter 2–3 dager.
Symptomer kommer ofte etter 6 timer:
Magesmerter, oppkast og vannaktig diaré.
Meget giftige – selv med varmebehandling.
Sandmorkel har form som en morkel med hjerneaktig, foldet hatt. Den bleke sandmorkelen er jevnt brun eller har en blekbrun farge, og er sjeldnere enn den vanlige sandmorkelen. Den vanlige sandmorkelen har rødbrun eller mørkere brun farge.
Sandmorkelen vokser på jord, bark og sandholdige barskoger og langs skogsveier om våren.
Fare: Sandmorkelen utløser cellegifter og er dødelig giftig i rå form. Den anbefales ikke å spises selv ved riktig forvelling og forbehandling. Inneholder stoffer som kan skade organer og være kreftfremkallende.
Symptomer kommer ofte etter 5–8 timer:
Selv små inntak kan gi symptomer som magesmerter, svimmelhet, dobbeltsyn og diaré. Alvorlig forgiftning kan gi skader på røde blodceller, nyrer og lever i løpet av 1-3 døgn.
Livsfarlige sopper som kan forveksles med matsopp.
Den spisse giftslørsoppen er vanlig i skogen og vokser i samme område som trakterkantarellen. Den er derfor lett å få med seg i kurven ved en feil. Se derfor nøye på hver enkelt sopp – får du en giftslørsopp i kurven sammen med matsopp, må alt kastes.
Den butte giftslørsoppen er mer sjelden og vokser i løvskog. Begge er skivesopper, og det er formen på hatten – spiss eller butt – som skiller dem.
Fare: Både spiss og butt giftslørsopp utløser cellegifter. Selv små mengder kan føre til alvorlig forgiftning med livstruende nyreskade.
Symptomer:
Kvalme, oppkast, magesmerter og generell sykdomsfølelse. Endringer i urinmengde – enten økt eller redusert – kan komme etter minst to døgn. Alvorlig nyresvikt kan utvikle seg i løpet av 3–10 dager.
Giftig sopp som kan forveksles med andre fluesopper.
Panterfluesoppen har hvite skiver, ring på stilken og en brun hatt med hvite prikker – ganske lik brun fluesopp. De hvite prikkene kan lett falle av, og hatten er ofte litt mer buet enn hos andre fluesopper. Nederst på stilken har panterfluesoppen en tydelig, oppsvulmet «pose», som er et viktig kjennetegn.
Fare: Panterfluesoppen inneholder gift som påvirker nervesystemet. Alvorlig forgiftning er sjelden, men mulig.
Symptomer viser seg som regel etter 30 minutter til 3 timer:
Typiske symptomer ved små inntak er forvirring, svimmelhet, muskelrykninger og mage-tarmbesvær. Inntak av større mengder kan gi symptomer som krever legehjelp og sykehusbehandling.
Meget giftige sopper – spesielt farlig for hunder.
Trevlene er en stor soppfamilie med små skivesopper i mange ulike farger og størrelser. De har som regel tynn stilk og en hatt som ofte er spiss og litt bulkete. På hatten kan man se tydelige streker, fibre eller små skjell – derav navnet trevlesopper. De vokser like gjerne på gressplener som i skog og kratt. Alle trevlesopper inneholder gift, men vårtrevlesoppen er både den største og den farligste, fordi den kan gi alvorlig forgiftning.
Fare: Trevlesoppene inneholder nervegift som påvirker nervesystemet.
Symptomer:
Symptomer oppstår 15 minutter til 2 timer etter inntak, og kan være i form av diaré, oppkast, økt svette, økt spyttmengde/sikling og tåreflod. Små inntak gir sjelden behov for behandling, men større mengder kan kreve legehjelp.
Viktig: Trevlesopper gir alvorlig forgiftning hos hund – kontakt veterinær umiddelbart ved mistanke om inntak.
Giftige sopper som kan forveksles med matsopp.
Både rød og brun fluesopp har hvite skiver og stilk med ring. Den røde fluesoppen er lett å kjenne igjen på den rødbrune hatten med hvite prikker. Vær oppmerksom på at de hvite prikkene kan falle av og soppen kan dermed forveksles med kremler. Hatten på den brune fluesoppen er mørkere brun i fargen og kan forveksles med røyksopp.
Fare: Rød og brun fluesopp inneholder nervegift som påvirker nervesystemet. De er giftige, men ikke dødelige. Alvorlig forgiftning er sjelden.
Symptomer:
Ved små inntak kan typiske symptomer være forvirring, svimmelhet, muskelrykninger og mage- og tarmplager. Større inntak kan gi kraftigere symptomer som krever legehjelp og behandling.
Når det gjelder giftige sopper, er det særlig to typer giftstoffer man må kjenne til: cellegifter og nervegifter. Begge kan gi alvorlige symptomer, men de virker på helt forskjellige måter.
Cellegifter angriper kroppens indre organer, og er de mest livstruende. Stoffene amatoksin, gyromitrin og orellanin finnes i noen av de farligste soppene vi har. Selv små mengder kan føre til skader på lever, nyrer og hjerte, og i verste fall være dødelige.
Nervegifter påvirker hjernen og nervesystemet. De mest kjente er miskarin, muskinol og psilocybin, som kan gi symptomer som svimmelhet, hallusinasjoner, kramper, brekninger og ubehag i mage og tarm. Alvorlighetsgraden varierer, men virkningen kan komme raskt og være kraftig.
Norges sopp- og nyttevekstforbund arrangerer soppkontroller mange steder i landet om høsten. Her får du hjelp av eksperter som kan skille ut alt som ikke er matsopp, og du får lære mer om både spiselige og giftige arter, men det viktigste er: Du kan gå hjem med en kurv du vet er trygg.
Ved mistanke om forgiftning – ring med én gang
Giftinformasjonen: 22 59 13 00
Giftinformasjonen er døgnåpen og gir råd ved mistanke om forgiftning – også ved inntak av giftig sopp. Ring så raskt som mulig, uansett tidspunkt. Du kan også lese mer på helsenorge sine nettsider.
