Matsopp - Gode spiselige norske sopper

Sopp, og da spesielt kantareller, blir ofte omtalt som skogens gull. Men som kjent er ikke alt som glimrer gull, og side om side med herlig, smakfull matsopp vokser dødelige farer. Norges skoger er et skattekammer om du vet hvor du skal lete og hva du skal se etter. Les deg godt opp på hvilke sopper du kan spise og hvilke giftige arter du skal styre unna. Les mer om matsopp og legg ut på trygg sanketur med Europris!

TI SOPP PÅ TOPP

Øverste på manges ønskeliste troner den gylne, smakfulle kantarellen. Denne soppen har, fortjent eller ufortjent, fått tittelen skogens gull. Men det finnes mange andre spennende, smakfulle og gode sopper som egner seg til matlaging som du ikke bør gå glipp av. Her kan du lese nordmenns ti på topp-liste!

KANTARELLER

Typiske kjennetegn for kantareller er den gule fargen og den trakteformede, bølgete hatten. Soppene varierer i størrelse og hatten kan bli fra 2 til 12 cm bred. Kantareller vokser i løv- og barskog over hele landet i perioden tidlig sommer til høst. Aller best trives den i bjørkeskog. Kantarellen er kjøttfull, aromatisk og smakfull. Mange spiser sprøstekt kantarell på brød, men kantarell er også nydelig i sauser, gryteretter og paier eller som tilbehør til kjøtt.

Se opp for! Kantarellen kan forveksles med spiss giftslørsoppen som kan føre til livstruende nyreskade og -svikt.

TRAKTKANTARELL

Traktkantarellen ligner noe i form på kantarellen med traktformet, bølgete hatt, men er mer grå/gulbrun i fargen. Det er en veldig god matsopp som vokser på fuktige steder i løv- og barskog i nordligere områder fra høsten og gjerne helt frem til frosten. Traktkantarell egner seg godt for tørking og kan brukes som tilsetning i sauser, gryteretter og paier eller tilbehør til kjøtt.

Se opp for! Kantarellen kan forveksles med spiss giftslørsoppen som kan føre til livstruende nyreskade og -svikt.

GUL TROMPETSOPP

Gul trompetsopp kan lett forveksles med traktkantarell. Den trompetliknende hatten til trompetsopp er til forveksling lik traktkantarellens traktformede, bølgete hatt i både form og farge, og den gule trompetsoppen trives og vokser også i fuktig barskog i nordligere områder om høsten. Gul trompetsopp er ideell for tørking og brukes gjerne i sauser.

Se opp for! For et utrent øye kan gul trompetsopp kan forveksles med trakkantarell som igjen kan forveksles med spiss giftslørsopp. Sistnevnte kan føre til livstruende nyreskade og -svikt.

SVART TROMPETSOPP

Den svarte trompetsoppen er lett gjenkjennelig og enkel å skille fra andre sopper. Selv om den trompetformede, bølgete hatten lett kan forveksles med traktkantarellens hatt, er den den gråsorte fargen et unikt kjennetegn. Svart trompetsopp vokser i næringsrik jord, helst løvskog, men også i barskog fra nord til Norland om høsten. Soppen har en behagelig lukt og mild smak.

STEINSOPP

Om kantarellen er skogens gull, er steinsoppen skogens Konge. Denne klumpete soppen med den kjøttfulle konsistensen og nøtteaktige, særegne smaken er nydelig til det meste. Steinsoppen er lett å kjenne igjen med sin halvkuleformete, brunaktige hatt med hvit kant og klumpete stilk. Den vokser i løv- og barskoger over hele landet, både sommer og høst. Steinsoppen egner seg godt til tørking og brukes i alt fra pasta- til risretter, som tilsetning i sauser eller gryteretter eller tilbehør til middagen.

Kan forveksles med! Gallerørsoppen kan i ung alder likne på steinsoppen, men er bitter i smaken. Gallerørsoppen er ikke giftig, men ikke egnet som matsopp.

RIMSOPP

Rimsoppen er en veldig god, men kanskje litt mindre kjent matsopp. Den er veldig vanlig å finne i fjellbjørkskog, men trives i løvskog og barskog over hele landet. I ung alder er hatten nesten rund, men vris etterhvert utover lik en vrengt paraply. Rimsopp har en behagelig lukt og smak, egner seg godt til tørking og brukes gjerne til steking, supper, stuinger.

Se opp for! Rimsoppen kan lett forveksles med den enorme slørsopp-slekten, men er den eneste som er trygg å spise. Vær spesielt obs på den meget giftige spisse giftslørsoppen.

BLEK OG GULRØD PIGGSOPP

Med sine typiske pigger under hatten, likner ikke blek eller gulrød piggsopp på noen andre sopper i norsk natur. Piggsoppen vokser i løv- og barskog i hele landet og er en populær høstsopp. Den ingen giftige dobbeltgjengere og er derfor den tryggeste matsoppen du kan plukke med deg. Blek piggsopp vokser i klynger eller på rekke og er vanligere enn den rødgule som trives spesielt godt under gamle grantrær. Piggsopp egner seg ikke til tørking, men kan fryses og er super til steking og stuing.

 

 

Merk! Mange piggsopper vokser på stubber og trær. Disse egner seg ikke på matfatet. Plukk de som vokser på bakken.

BLODRØRSOPP

Blodrørsopp er en god matsopp med mild smak som helst vokser i løvskog, men også kan finnes i barskog. Den trives både sommer og høst i nordligere området i Norge. Hatten er bred, brun, avrundet og fint lodden. Stilken er gulaktig med røde prikker og blåner når du trykker på den.

Merk! Blodrørsopp krever tilbereding og må kokes eller stekes i minst 20 minutter.

ILDRØRSOPP

Ildrørsopp er en god matsopp som vokser i kalkrik jord, både i løvskog og parker, helst med eik og bøk. Hatten er bred, avrundet og fint lodden, og kan variere i bruntoner. Stilken har et grovt årenett, og smaken er mild.

Merk! Ildrørsopp krever tilbereding og må kokes eller stekes i minst 20 minutter.

SOPPKONTROLL

I soppsesongen arrangerer Norges sopp- og nyttevekstforbund soppkontroll mange steder i Norge. På soppkontrollen hjelper eksperter både entusiaster og amatører med tips, råd og spørsmål, men aller viktigst hjelper de til med å sortere, sjekke og skille spiselig matsopp i kurven fra uspiselig og/eller giftig sopp. Det har nok forhindret forgiftninger mer enn én gang ettersom forveksling og feilplukk ofte skjer, så er du ikke sikker bør du ta deg tid til å stå i kontrollkøen. Les mer om både sopp og soppkontroll her: https://soppognyttevekster.no

Giftinformasjonen tlf: 22 59 13 00

Ring giftinformasjonen ved mistanke om inntak av giftig sopp. Tjenesten er døgnbemannet med kontakter til fagfolk som raskt kan identifisere og hjelpe ved behov.