Ikke alle fugler rømmer til varmere strøk om vinteren. Flere små arter holder oss med selskap gjennom vintermørket og -kulde. De vanligste å se i hagen og utenfor vinduet er kjøttmeis, blåmeis, fink og gråspurv. Men det kan være tøft å være å være liten og sulten fugl i Norge i vintermånedene.
Selv om de fleste standfugler er tilpasset et røft klima og klarer å finne egen fuglemat, er de likevel takknemlige for en hjelpende hånd fra oss mennesker. Fuglematere og fôringsbrettet er et lettvint og verdifullt bidrag, spesielt på dager der maten ligger gjemt under snø og is. Heldigvis finnes det mange fuglevenner som tilbyr både velfylte fuglebrett og fôringsplasser. Ingen arter er avhengige av hjelp fra mennesket for å overleve, men flere overlever om vi legger ut mat. I dag regner man ca. 400.000 nordmenn er involvert i fuglefôring.
Fargerike fugler som kvitrer og lever i hage og på fuglebrettet er en glede, spesielt på den mørke og kalde årstiden er det hyggelig å høre fuglekvitter utenfor vinduet. Det gir nærkontakt med naturen, ro, opplevelser og er dessuten spennende å følge med på. Det er gøy å observere forskjeller, levemåter, matvaner og skyhet, og følge med på hvordan besøket varierer både etter værforhold, plassering av fôr og matbrett, og ikke minst menyen.
Se hele vårt utvalg av fuglemat her >>
Skal mange fuglearter trives hos deg må du planlegge fôringsplasse og type fôr. Trær og busker gir beskyttelse og trygghet for enkelte mere sky arter – beskyttelse fra for eksempel spurvehauken. Er det for åpent rundt matstatsjonen vil mange fugler føle seg utsatt og forsvinne. Det kan være lurt å ha flere ulike steder i hagen der fuglene kan finne mat og gjerne ulike typer fôr. Selv om solsikkefrø og nøtter er energirik mat og mage småfuglers favoritt, er det ikke alle som spiser dette. Enkelte arter har heller ikke nebb som egner seg til å åpne solsikkefrø. Utvid menyen med havre, havregryn, hirsefrø, hvete og kanskje brødsmuler. Da vil du oppleve at flere fugler benytter seg av mattilbudet. Mange fugler liker også bær og frukt. Trosten elsker for eksempel epler og spise aller helst på bakken. Men spre eplene litt rundt så det blir no til flere – trosten passer nemlig veldig godt på maten sin, og legger du alle eplene i én haug sitter det én trost og passer på hele haugen.
Pass på at maten du legger ut ikke inneholder salt! Det gjelder alt fra solsikkefrøene til korn og nøtter, eller fettet/smulten du eventuelt benytter deg av hvis du lager meiseboller/fuglematen hjemme.
Utefuglene trenger ekstra fettrik mat vintertid. Meiseboller, nøtter og solsikkefrø har alle høyt fettinnhold. Fremfor å legge ut ingrediensene enkeltvis, kan du for eksempel binde dem sammen med smør, delfiafett eller smult for ekstra næring.
Tips! Tilpass hvilket fett du bruker etter gradestokken. På veldig kalde dager er det en fordel med fett som smelter på lave temperaturer så ikke meisebollene blir veldig harde.
Kokosnøtter er en favoritt blant meiser og spetter som trives med å hakke i vei på innmaten. Tilby rå, ubehandlet kokos da det er uenighet omkring bruken av kokosmasse.
